Porschens dag!

Endelig er RUF og co. kommet til Porschebutikken. Her lå det mange godsaker og ventet. Vi fikk omvisning i verdens mest ryddige bilverksted, mange tips å få til mekaniker' på Sildebaugen. Dette var et besøk i godtebutikken for Harald:

Ikke alle Porschene er like heldige, triste greier å se en flott bil kjørt til vrak:

Etterpå gikk turen til Detmold, hvor flere godsaker ventet på å bli med hjem. Forøvrig har det regnet mesteparten av dagen, som tilslutt endte i Ratzeburg.

Veien til Bochum.

Så var idyllen i Moseldalen slutt og vi måtte vende nesen nordover. Kjedelig landskap, industriområder og åker sloss om plassen, med noen skogstrekninger innimellom. Nå er det bare en ting som gjelder, får Porschen alle de nye delene som den ønsker seg? Det får vi vite i morgen. Foreløpig passer RUF på bilen i kjelleren, mens Harald og jeg nyter en Irish i Mariott-hotellets hyggelige bar.

Moseldalen fortsetter - deretter en transportetappe.

Er dette sommerens siste utefrokost? Ikke bare på Sildebaugen, men også på vår store ferietur? Uansett, vi nyter solen, elven og den gode frokoststemningen. På elven passerer laaaange elveruisere og store lektere. Moro å se hvordan vannveien benyttes både til hygge- og nyttetrafikk.

Idylliske landsbyer ligger på den smale elvebredden, ofte bare to-tre rekker hus bak hverandre. På den ene siden flyter elven, på den andre siden vinmarkene, tett i tett, og noen ganger nesten vertikale i de bratteste skråningene. Ikke rart det er utviklet skinnegående lasteheiser innimellom vinstokkene for å forenkle innsamlingen av modne druer.

Porsche-pleie og Moseldal!

Så var det tid for litt egenpleie. Gutta på et tilfeldig verksted underveis fra Saverne var helt klare for å bidra, tross avbrudd i pausen med vinglass og snacks. Ikke ofte at de hadde en slik bil på bukken. Bilen fikk noen slurker girolje, og så ble lufttrykket i alle hjulene sjekket. Reservehjulet var helt flatt. Men så var alt i orden og vi ble vinket avgårde med gode ønsker. Og betalte ikke en øre!

Lunsj ved Maginot-linjen. Denne ble bygget på tredve-tallet, for at Frankrike skulle kunne forsvare seg mot Tyskland. En rekke større og mindre fort ble bygget, i tillegg til en mengde bunkerser og i alt 100 km underjordiske tuneller.

Dagens etappe avsluttes et stykke opp i Moseldalen. Igjen er vi omgitt av vinmarker på alle kanter. Det er innhøstingstid og en hektisk aktivitet overalt så lenge det er lyst. Nå har vi kjørt mer enn 8000 km. Og vi har enda lang vei hjem.

Alsace oppfylte våre forventninger!

Mil etter mil med vindrueranker. Hektisk aktivitet, midt i vindrueinnhøstingen. Det luktet vin når vi kjørte gjennom den ene idylliske landsbyen etter den andre:

Tilslutt endte vi i Saverne, en liten middelalderby helt nord i Alsace. I morgen blir det Tyskland.

Første møte med Alsace!

Pga dårlig internet blir dagens innlegg uten bilder. Vi startet i Dijon i øsende regnvær, som fortsatte og fortsatte i mange timer. Derfor kom vi til Thann, helt syd i Alsace uten annet enn korte, helt nødvendige stopper underveis. Endelig klarnet det opp og solen tittet frem. Etter en rask rundtur i Thann og et besøk innom et mørkt trist loft av et hotell, valgte vi å begynne på Route de Vin nordover. Vinhus etter vinhus etter vinhus. Vi landet på Domain Bollingberg. Hotell, gourmetrestaurant, bondegård, urte- og blomsterhage og vineyard. Tre generasjoner har drevet dette konglomeratet frem til dagens omfattende business. Vinsmaking og en deilig middag avsluttet denne innholdsrike dagen, tross den våte starten!

Transportetappe!

Etter en kort spasertur i det virkelig gamle Rocamadour, hvor vi gikk den gamle pilgrimsveien for å oppleve The Black Virgin, kjørte vi avgårde nordøstover. Været var grått, tildels med regnbyger, og innbød ikke til lange opphold uten tak. Så i dag har stort sett taket vært på bilen. Det ble mer enn 50 mil før vi endte i et koselig familiedrevet hotell rett utenfor Dijon. Møtte verdens hyggeligste vert som bestilte pizza for oss. Dagen ble avsluttet i hotellets foajé med øl og pizza.

Vi gratulerer Kristian med sine 40 år i dag!

Hviledag - ferie!

Et nytt og spennende bekjentskap, Rocamadour. Middelalderby, pilegrimsbyer, St. Marias by, huleby. 670 innbyggere, Frankrikes 4. største turistmål med 1,5 mill besøkende i året. Og midt oppi dette bor vi i en oase av et hus med basseng og stor hage. Vi valgte å bli her en ekstra natt, det har gitt oss en herlig, avslappende dag i dag, med lokale opplevelser og deilige måltider i hagen:

I tillegg er det ballongfestivalens største happening i dag, med musikk fra enorme høyttalere som ljomer gjennom dalen, musikkorps som forsøker og konkurrerer og en speaker som snakker kontinuerlig. Snart er 30 ballonger på vei opp, alle med et mål om å seile nærmest mulig restauranter, terrasser og utsiktspunkter i fjellsiden. Om mulig er det enda flere mennesker rundt byen i dag enn i går! Og her sitter vi i skyggen med en kald øl i første rad! Utmerket!

Ballongfestival og folkefest!

I dag hadde vi et mål, Rocamadour. En liten og meget spesiell by som ligger spredd på tre nivåer i fjellsidene. Akkurat denne helgen var det ballongfestival her, med mer enn 30 ballonger i luften samtidig. Gjett om byen var full av folk? Det krydde av tilskuere overalt, på tak, på fjellknauser, langs veikantene, overalt. Det var et sant kaos. Lars-Erik hadde skaffet oss losji via en venninne, og vi kjørte overlegent inn i alt kaoset, ble vinket inn mot innkjøring forbudt skilt og endte på en gårdsplass ved et hus, med desidert den aller beste plasseringen til utsikten utover dalsiden og ballongstarten. Fantastisk. Vi har et stort hus med alle bevemmeligheter for oss sel, svømmebasseng og stor hage, i tillegg til utsikten:

Her blir vi i to netter, og i morgen kommer Jostein og Snorre på besøk.

Tilbake i Frankrike igjen!

Lunsj ved Atlanterhavet, syd for Biarritz. Baguetter, croissanter, skinke og ost. Synd vi måtte nøye oss med vann til maten. Denne lunsjen i det fri fortjente rødvin.

Vi kjørte gjennom Biarritz og beundret alle de flotte bygningene langs strandpromenaden. Trafikken var overveldende, og ingen parkeringsplass i sikte. Etter å ha kjørt på kryss og tvers, blitt tutet på og heiet på, dro vi videre til Capbretonne. Der fant vi et surfeparadis uten sidestykke, og møtte dagens "hippiekultur".

Dagen ble avsluttet med kongelig mottakelse på et Michelengklassifisert hotell, og en deilig femretters middag som Harald avsluttet med Armagnac, nettopp fordi vi er her vi er!

Bilbao, Guggenheim og Atlanterhavet.

Dagens store høydepunkt ble besøket i Bilbao, med Guggenheimmuseet som det største målet. Et fantastisk bygg, utvendig dekket for en stor del av Titanplater. Vi brukte god tid til å studere arkitektur og omgivelser, men droppet kunstutstillingene. Moderne kunst er ikke det som kommer høyest på vår liste denne gangen. Derimot ble det en rekke fjellveier og mange små, koselige landsbyer med blomster og spanske verandaer.

Til slutt nådde vi Atlanterhavet. Her var det kjøligere og overskyet, så nå måtte boblejakkene fram igjen. Lenge siden sist. I morgen er det farvel til Spania og vi kjører inn i Frankrike. Vi gleder oss til igjen å møte et forståelig sprog, hvem skulle trodd at vi ville si det om fransk?

Prinsesse Kristina av TØNSBERG - hennes gravsted

Prinsesse Kristina av Tønsberg levde 4 år i Spania før hun døde i 1262 og ble gravlagt i Covarrubia, en knøttliten by i Nord-Spania. Hennes gravsted er blitt et endepunkt for en pilgrimsvei som starter i Burgos og går 6 mil gjennom små landsbyer frem til hennes sarkofag. Hvert år i oktober markeres forbindelsen mellom Norge og Spania med en musikkfestival og landsbyfest. Besøket her ble dagens høydepunkt, tross munkers gregorianske sang og den flotte katedralen i Burgos..

Etter en flott kjøretur over høysletter, dype daler og høye åser, endte vi i en liten landsby som hverken stod på kartet, var kjent av GPS'en eller Google Maps, Quintana. Der fant vi et lite hotell med 8 rom som heldigvis hadde plass til oss. Hvis du kan finne det, er det verdt besøket: Casona de Quintana. Men bestiller du på forhånd slipper du vår bekymring. Hadde det ikke vært plass her, hadde det vært et alternativ (dårlig) å sove i Porschen.

En fantastisk universitetsby!

I dag var første stopp Salamanca. En universitetsby som kan måle seg med Barcelona og Oxford. Stappfull av historier og anekdoter, vi lette rundt etter frosker og astronauter, og fant dem også etterhvert. Plaza Mayor var stor og travel, og vi fant elefanten som står på snabelen. Det blir mye å fortelle om fra denne byen. Tenk de har en tvillingkatedral også!

Deretter gikk turen over mer av Spanias høysletter, et fantastisk kulturlandskap der den minste (og største) åkerlapp er dyrket. Oliven, mandler, korn, solsikker, avokado, mango, sitroner etc. Etter mange mil kom vil til Parador de Lerma, et hertugslott som i dag er et firestjerners hotell. RUF tilbringer natten i Porschen, tett parkert inntil en vakker Ferrari. Vi frykter at han våkner i morgen, høy og mørk. Dagen avsluttes med solnedgangsbilde over Lerma, utsikt fra vårt rom hos hertugen:

Det historiske Spania!

Toledo, hvilken opplevelse! Vi kom inn til byen via Mirador del Valle og fikk en fantastisk oversikt. Etter å ha kronglet oss inn i et parkeringshus var vi klar for å bese gamlebyen. Katedralen brukte vi mest tid på, den er noe av det flotteste vi har sett. Deretter gikk vi gatelangs i trange smug og smett, fant mengder av souvenirbutikker, store, monumentale bygninger, små trivelige torg og selvfølgelig en rekke koselige fortausrestauranter. Etter noen timers besøk gikk ferden videre nordvestover, i retning Salamanca.

Vi stoppet i Avila, der vi hadde bestilt rom på Parador de Avila. Et nytt og spennende bekjentskap. Vi bor tett inntil bymuren, som har ført til at dette stedet står på Unescos verdensarvliste. Hele gamlebyen oser av historie, helt fra år 500 før Kr.

Avreisens melankoli og nye feriegleder.

RUF tar farvel med Jete og vender nesen nordover. Første del av turen hadde vi følge av en norsk, snerten lite Golf cab. som viste oss fjellveiene i retning av Granada. Vi plukket vill rosmarin og lavendel og speidet etter steinbukkene, som dessverre ikke viste seg i dag. Avskjedens time var kommet:

og vi dro hver vår vei.

Første overnatting på vei nordover ble en Parador i Almagro, et luksuriøst bekjentskap med masse spennende historie i veggene:

Ferien i Jete!

Ferien i Jete ble både hyggelig og innholdsrik. Fra mandag ettermiddag til søndag ved lunsjtider. Vi hentet ferskt brød hos bakeren, hadde lange og koselige frokoster på takterrassen, og delte tiden mellom stranden og naturopplevelser i området rundt Jete og Almunecar. Vertskapet var førsteklasses og stemningen var kontinuerlig på topp. Andre stikkord: vind verde, iskaldt øl, gambas og croquetas. Ikke vanskelig å forstå at Brita og Jostein trives i sitt ferieparadis!

Ankomst Jete!

Deilig å være fremme i Jete, etter en siste innspurt. 54 mil på motorvei i stekende sol og mye mer enn 30 grader. Hvilken nytelse det var å bli ønsket velkommen av Brita og Jostein. Stedet de har her i Jete er helt toppers. Nå skal vi nyte solen, varmen, stranden og vennskapet noen dager, før vi sammen med RUF vender nesen hjemover. Da fortsetter storyen om RUF og Porschen på Europatur!

Snart er vi i mål!

Det lønner seg å ta avstikkere fra GPS-ruten. Etter å ha skranglet avgårde i langsom hastighet var vi plutselig på stranden! Nesten ikke et menneske, og nydelige rullesteiner i alle størrelser. Ikke rart Harald måtte vasse (NB. Merk at han har shorts 😀):

I morgen regner vi med å nå Jete! 

Regn og atter regn. Men sol tilslutt!

Våknet til regnvær i Andorra. Været forfulgte oss. Da vi stoppet i Tarragona for å oppleve det flotte romerske amfiteateret der, var det nesten opphold, men innen vi var tilbake i bilen var vi våte som katter. RUF var godt fornøyd, tørr og varm passet han på bilen som sto ulovlig parkert. I alle fall tror vi det, siden vi ikke skjønte et kvidder av hva som stod på parkeringsautomaten.

Dagen ble avsluttet med tapas i båthavnen ved Vinarõs, et par timers kjøring nord for Valencia. Nå nærmer vi oss Jete, mandag regner vi med å sjekke inn hos Brita og Jostein. Vi gleder oss til det!

On és RUF?

Endelig kom vi til Middelhavet! Masse trafikk, vanskelig å få parkert, men vi greide det til slutt. RUF ville gjerne bade, men var redd for å bli våt, så det endte med solbading på stranden. Herlig, altså.

Men så, hvor er RUF nå?

Mobilnettverket aksepterer ikke europeiske telefoner. Sproget er katalansk, myntenheten er Euro. Fritt og åpent Internett i hele landet. Styres av to fyrster, men har en administrativ daglig leder. I 1950 var det 6000 mennesker her, nå er det 85500. De opprinnelige beboerne er i mindretall, noe som skyldes stor arbeids- og skatteinnvandring. Nasjonaldagen er 8. September, bursdagen til Nils. 

Hvor er RUF?

Siste dag i Alpene, denne gang i Provence.

Tenk nå har vi vært på tur i 9 dager! Så mange opplevelser og så mye interresant å se. Dagen i dag startet vi med å kjøre gjennom nok et fantastisk fjellandskap langs elven Verdon, med dype og trange slukter. Etterhvert har temperaturen steget betraktelig, så etterhvert måtte både skinnjakke og genser pakkes bort, nå kjører vi i T-skjorter, uten tak og med alle vinduene nedrullet, enda er det godt og varmt.

Lunsj spiser vi langs veien på fransk maner: loff med ost, croissant med honning.

Dagen ble avsluttet i Les Baux, i hjertet av Provence. Her var vi i 2001, moro med en gjenvisitt.

Tour de France!

I dagen har vi fulgt i sykkelsporet til Tour de France. Enormt mange syklister og motorsyklister på veien. RUF beundrer alle de kraftige og flotte leggene og lårene vi passerer, der han titter ut av bakruten. Utpå dagen la vi om ruta, og kjørte over Europas høyeste fjellovergang, en mektig opplevelse:

Dagen endte i Castellan, med kaldt øl og pasta. For en flott dag!

Forviklinger!

Første feil gjorde vi i Chamonix. Mont Blanc-tunnelen neste! Resultatet ble en opplevelse i tunnellkjøring, deretter Italia. Neste feil gjorde vi ved utløpet av tunnelen, ops, der mistet vi en avkjøring. Resultat: Se Italia fra innsiden, ingen avkjøring før halvveis til Torino. Ikke mange har sett Mont Blanc fra forsiden, baksiden og innsiden, og det på bare et par timer. RUF er ganske oppgitt over turfølget sitt. Men den store premien ble enda et flott pass, Petite San Bernardino, med masse historie, romerske ruiner og sol og varme! Da steg humøret til RUF også.

Endelig var vi tilbake i Frankrike, nå stod turen Les grandes Alpes de France for tur. En ny fantastisk opplevelse. Kjøreturen over fjellet etter Val d'Isere var bare en ny flott opplevelse. 2770 m over havet. RUF har tilgitt reisefølget sitt, han er klar for nye opplevelser på dag 8. Vi også 😀

Pass opp og pass i mente!

Mandagens tur kan beskrives med et ord! Fantastisk! Dessverre gjorde sviktende Internett det umulig å beskrive opplevelsene før nå. Vi kjørte Sveits på tvers fra St. Morits, og passerte 5 pass på mer en 2000 meters høyde på løpende bånd. Julierpasset var morsomt å kjøre, store åpne svinger. St. Bernardino var rotete, fullt av gatekjøkkenet og souvenirkiosker. Gothardpasset, brolagt vei og rotete, uoversiktlig trafikk på toppen, deretter Furkapasset. Etterhvert kom vi over i Frankrike, og noen km før Chamonix fant vi et hotell i særklasse:

Meget fransk, meget spartansk, mye særpreg. Men ikke mer enn maks 1 stjerne. 

RUF syntes det var greit å sove i bilen.