Oppsummering

Vi har vært på tur i 18 dager.
Vi har i alt kjørt 5625 km (563 mil), dvs i gjennomsnitt 31,2 mil pr. dag.
Bilen har vært 90 timer i bevegelse, dvs. i gjennomsnitt 5 timer kjøring pr dag.
Lengste etappe var 68 mil, fra Sildebaugen til Gremersdorf.
Korteste etappe var 3 mil, avreisedagen fra Jersey hvor vi tok fergen over til St. Malo.

Det har vært en ordentlig regnværsdag, 3 dager med regnbyger, resten sol/delvis skyet.
Maks temperatur 33 grader ( 2 dager med shorts), min temperatur om morgenen 7 grader.
Vi har kjørt uten tak alle dagene bortsett fra 1 dag.

Kristian 41 år - og veien hjem

Våknet til strålende sol og oppdaget at vi hadde overnattet på et nydelig badested på Lolland. Det er fordelen ved å ankomme i mørket og storm i vindkastene, overraskelsen neste morgen når været har lagt seg blir desto større. Dagen i dag ble en solid transportetappe, ferge fra Helsingør til Helsingborg og så motorveien oppover i Sverige. Etter 66 mil kunne RUF igjen vende tilbake til et rolig liv i garasjen. Det har vært en kjempefin tur, bilen har gått som en klokke, sjåføren har vært stødig og rolig og kartleseren har stort sett gjort en grei jobb. Men hun trenger nye briller!
Takk for en flott tur!

Lüneburg - siste opplevelse i Tyskland denne gang

Våknet til sol og blå himmel. Ny dag med nye muligheter. Vi valgte å stoppe i Lüneburg og oppleve den gamle havnen og de nærmeste middelaldergatene. En vakker liten by, der den ligger i den nordlige enden av Lüneburger Heide. Deretter gikk turen til Puttgarden, ferge over til Rødby, og hokus pokus var vi i Danmark. Turen ble avsluttet i et lite tettsted som heter Maribo, der et av Danmarks beste hotell ligger. Og her tilbringes den siste natten på denne turen, i ren og skjær luksus etter en herlig fiskemiddag.

Regn, regn og atter regn

Øsende regn, pøsende regn. Deilig og vått, deilig og rått. Særlig inne i Porschen, time etter time. Godt å ha et stort badehåndkle i bunnen av bilen, som kunne samle opp vannet slik at vi ikke behøvde å bli våte på bena hele tiden. 44 mil i øsende, pøsende ......  Hvilken fryd og glede. Biltur er gøy. Nå sitter vi varmt og godt i et romantisk vertshus på landet, like ved Bergen Belsen. I morgen skinner sikkert solen ned på oss igjen.

Fra Trier og nesten til Koblenz.

Litt mer overskyet i dag, og litt kjøligere i været. Tror nok at det blir lenge til shortsen kommer frem igjen. Startet dagen i Trier, sannsynligvis Tysklands eldste by. Stikkord: Porta Negra og Hauptmarked. Stappfullt av mennesker, guider med hevet paraply overalt. Vi kjøpte med oss en fersk baguette og stakk videre nordover i Moseldalen. Moro å se igjen alle de bratte vinmarkene og de idylliske, vakre landsbyene langs den brede Mosel-elven. Overalt var det masse mennesker, gatefester og bilkøer. Dette var nok en av vinfestivalenes viktigste lørdager i september. Vi er glade og fornøyde etter mange gode opplevelser og sover i natt ved Moseldalen utløp i nord. I morgen begynner hjemturen ed noen lange transportetapper. I dag ble det bare 13 mil.

Fra Alsace til Moseldalen

Det ble 34 mil før vi sjekket inn på nattens hotell. Vi brukte de første 6 timene på å kjøre 10 mil, på kryss og tvers og med mange stopp i idylliske blomsterprydede landsbyer fulle av rosa hus med brunt bindingsverk. De kunne kunsten å bygge i gamle dager. Etter Ribauville vendte vi nesen nordover og kjørte ut på motorveien. Byene fløy forbi, grensen mellom Frankrike og Tyskland så vi knapt. Tilslutt stoppet vi i åssiden over Trier, og der er vi nå. Ja, også har vi sett et ekte slott fra 1300-tallet. Istedenfor å gå inn gikk vi en deilig tur i skogen rundt hele slottet. Fornøyd med den.

Alsace skuffer ikke!

Vi våknet til sol og klar blå himmel. I løpet av dagen ble det hele 33 grader og kvelden ble en fløyelsmyk sommerkveld med lyden fra sirisser som akkompagnement. Første aktivitet var bilmuseet i Mulhouse. Et imponerende anlegg med de mest fancy bilene, i tillegg til en egen Porscheutstilling. Haralds øyne ble bare større og større. Etter denne opplevelsen fant vi tilbake til Route de vin. Dagens kjøretur endte i Colmar med en deilig spasertur i Little Venice og en bedre middag langs en av kanalene.

Domain Bollenberg

Først en flott biltur gjennom Les Vosges. Vi var oppe i 1300 meter, og gjennom 3 «fjellpass». Underveis kjørte vi gjennom en rekke koselige landsbyer og vi handlet med oss en fersk bag
uette til lunsj. Vel ankommet til Hotel Bollenberg sjekket vi inn for to netter. Resten av ettermiddagen ble brukt i vinkjelleren. Der traff vi igjen Apollin, vår markedssjef fra i fjor. Det ble både gjensyn i vinkjelleren, ny vinsmaking og innkjøp. Deretter mer vin og en deilig middag. Bollenberg leverer etter for forventningene.

Vi nærmer oss Alsace!

I dag ble det en drøy transportetappe, men den ga oss gode resultater. Nå er vi bare ca to timers kjøring unna Domain Bollenberg, som er et av målene for den turen. Selv om vi velger bort motorveiene er kvaliteten på de mindre veiene også meget god. 90 km er standard fastgrense, selv når veien er smal og svingete. Godt jeg har med meg en stødig sjåfør. Dagens lunsj ble inntatt i veikanten, mens digre trailere dundret forbi. Baguette med skinke og ost er blitt vår franske standardlunsj når vi ikke spanderer en restaurantstopp. Vel så hyggelig er det i hvertfall.

St Malo og deretter østover

Våknet til tåke i Saint Malo. Men innen frokosten var fortært skinte solen. Etter en tur på på murene som omgir gamlebyen og de små gatene på kryss og tvers og en bedre lunsj var det på tide å finne bilen og vende nesen østover. Det ble 31 mil på motorvei før vi tilslutt endte i en liten by i midten av nowhere. Det lille hotellet var både rent og sjarmerende, men her var ingen mat å få. Vi fant tilslutt byens eneste restaurant, så det ble både mat og drikke til slutt.

Fra Jersey til Saint Malo

En halv dag til på Jersey før retur til fastlandet. Vi besøkte en fantastisk kunstner, som har brukt de siste 20 årene av livet sitt på å bygge sandslott. Han bygger sandslott på Jersey om sommeren, og resten av året reiser han verden rundt på oppdrag. Dette lever han godt på, sa han. De siste timene kjørte vi på «grønne veier» på kryss og tvers på øya, disse veiene som Jersey er spesielt kjent for. I alt kjørte vi bare 4 mil i dag, og etter ferjeturen avsluttet vi dagen i St. Malo med en fantastisk solnedgang i varmt maksvær. Dette er nok den fineste og varmeste kvelden vi har hatt til nå.

En dag på Jersey

Våknet til strålende sol og blå himmel. Vi har opplevert Jersey fra sin aller beste side. Hyggelige og hjelpsomme mennesker, trange veier nesten helt overgrodd av bergflette og eføy, sjarmerende steinhus, et vell av blomster og en skiftende, flott natur. Sandstrendene er fantastiske, klippene er bratte, mulighetene for å gå tur er uendelige. Vi fant også et stort motormuseum 😀 Vi har gått en hel del, i tillegg til at vi har kjørt på kryss og tvers, opp og ned, allikevel ble det ikke mer enn ca 8 mil i dag.

På vei til Jersey!

Fra Cherbourg kjørte vi mot Granville og et håp om å finne en ferge til Jersey. Desverre var dagens ferge gått for flere timer siden, men vi fikk tatt noen fine bilder av den karakteristiske bebyggelsen over havnen. Bare en ting å gjøre, kjøre videre mot St. Malo og fergen der. Den rakk vi med god margin, og i tillegg fikk vi noen timer i St Malo. Solen skinte, vi fant en koselig restaurant med svensk eier og rakk deretter en flott tur rundt borgen i St  Malo, der tyskerne hadde satt sine tydelige spor fra siste krig. Tilslutt ferge til Jersey og en relativt stressende tur i mørket på «feil» side av veien til hotellet. Godt at det var få andre biler på veien.

Mer krig - deretter fred

Fra Honfleur kjørte vi langs den franske blomsterkysten, det nærmeste Nord-Frankrike kan kalle sin riviera. Avsluttet denne strekningen i Cabourg, hvor «fiffen» holder til. Lekre badestrender. Deretterble det mer krigshistorie, Omaha- og Ohio Beach. Interessant og grusomt, men riktig å bli minnet på hvor forferdelig en krig kan være. Aldri mer.
Etter 22 mil var vi fremme i Cherbourg og fant et deilig hotell ved havnen ( siste ledige rom i hele byen, virket det som). Når vi kommer hjem vil vi se «Paraplyene i Cherbourg» med Catherine Deneuve igjen 😀

Mer krigshistorie og Honfleur

Tyskernes gigantbygging av Atlanterhavsvollen fra Norge til Spania er spesielt overveldende her på Frankrikes vestkyst. Det samme er krigskirkegårdene, hvite gravstener i rekker så langt du kunne se.

Dagens tur avsluttes i Honfleur, en pittoresk fiskelandsby som danner begynnelsen på nord-Frankrikes riviera. Det eneste vi nå mangler, er internett.

Europas største blockhouse!

Endelig Frankrike. Etter flere timer på motorvei, etter å ha kjørt rundt Amsterdam, Rotterdam, Antwerpen og Brugge, så vi Atlanterhavet igjen. 26 grader og sol, piknikk på stranden ga godfølelse. 

Dagens kulturelle opplevelse fant vi i Èperlecques, Europas største bunker, bygget av tyskerne i 1943, som fabrikk for sammenstilling av V2-raketter og fremstilling av flytende oksygen. En gedigen betongkoloss, 100 m lang og 30 m høy. Nå omgjort til museum som absolutt var verdt besøket. Kveldens overnatting fant vi langs veien i en bitteliten landsby, et sjarmerende gammelt murhus med masse blomster utenfor. Innvendig skjulte det seg små, rosasøte soverom og en ekte fransk gourmetrestaurant. Bedre blir det ikke!

På gamle stier ....

Fra Oldenburg ble etterhvert veien og omgivelsene gjenkjennbare, vi var her i april også. På ny kjørte vi gjennom de store tulipanområdene syd for Breezandijk, ikke en blomst å se. Alle jordene lå brakk, denket av ugress. Det ble 38 mil og to ferger i dag, før reisen ble avsluttet på et lite hotell i Zandvoort, badeby med herlig lang sandstrand med kitere og drageflygere. I morgen blir det motorvei, nå vil vi til Frankrike.

Ikke så langt i dag, bare 28 mil. Kjørte gjennom store, mektige bøkeskoger og krysset både Elben og Weser med ferge. Lang kø til den første fergen, ventetid 1time, men solen varmet og humøret var på topp. Ankom Oldenburg i Niedersachsen og Hotel Tafelfreuden i fint driv. Hotellet var fritt for mennesker, men vi hadde kode til inngangsdøren og nøkkelen satt i låsen på rommet vårt. Det ser ut til at vi har et helt hotell til rådighet i natt. Fin spasertur i Oldenburg, deilig temperatur, så det ble middag ute på markedsplassen i nærheten av Schloss Oldenburg. Feriefølelsen begynner å sige inn over to frosne personer fra nord. Deilig!

Dag 1, transportetappe Norge -Tyskland

Endelig så er vi på tur igjen. Avreise fra Sildebaugen i lettskyet pent vær. Et stykke ned i Sverige møtte vi det første skybruddet. Med god fart på Porschen kjørte vi gjennom regnskyllene, nesten uten å bli våte. Fergeoverfartene gikk silkefint, kjørte på som siste bil i Helsingborg og som nest siste bil ombord i Rødby. Litt flaks skal man ha! Vi prøvde å få overnatting i Heiligenhafen, men det er et hipt feriested med mengder av ungdom, og ikke en seng ledig. Derfor endte vi på et kjønnsløst hotell ved motorveien, greit nok, vi skal bare sove!

RUF skal snart ut på tur igjen!

Nå reiser vi på tur igjen! Avreise ca 5. september 2018. Reiseruten er ikke fastlagt, men vi har noen tanker om hva vi vil oppleve: krigshistorien i Normandie, Bergerac-idyllen på Jersey, vinhøsten i Alsace og i Moseldalen. Og kanskje en svipptur innom Paris. Følg med, veien blir til mens vi kjører!