Dag 26 - fra Dombås og hjem

 

Hvilken glede det er å være på biltur i Norge! Og hvilken glede det er å komme hjem til glade barnebarn som har plukket sommerens blomsterbukett i øsende regnvær for å glede to slitne bilturister. Det ble 6050 km totalt denne gangen

Dag 25 - vi forlater fru Opdal og kjører rett syd, Dombås neste!

 Ellen Opdal sendte oss videre med en gave, valsen til barnebarnet Sofie, spilt på torader! Det er et allsidig vertskap her. Trond er snekker og tømrer, gårdbruker og eggprodusent, elgjeger og utleier av laksevald i Namsen. Ellen er bygdas kulturalibi, driver hotell for reisende og laksefiskere, er bygdas største på bryllupsarrangementer i et velegnet lokale på låven, spiller til dans sammen med Trond så ofte hun får sjansen, og nå er hun i tillegg blitt bestemor. Når den nye trønderlåna er ferdig i 25/26, da kommer vi igjen! Dette eventyret vil vi oppleve.

Turen har gått langs Namsens bredd, videre på E6 der vi ikke fant erstatninger, som f.eks. Den gyldne Omvei på Inderøy. Solen har stekt i hele dag, i perioder har vi hatt 34 grader i bilen. Når det er slik forstår man hvorfor folk i sydligere land kjører bil med tak og air condition. Dovrefjell viste seg fra sin flotteste side, vindstille og varmt. Men moskusen valgte å ikke vise seg i dag.

Turens siste overnatting blir på Trolltun Gjestegård, rett nord for Dombås. I morgen kjører vi innom søster Kari på Fall, før vi setter punktum for en fantastisk flott og innholdsrik tur på Sildebaugen en gang utpå kvelden!

Dag 24 - fra en drøm (Abelvær) til enda en drøm ( fru Opdals gårdshotell)

 Flere timer forsinket kjørte vi fra Abelvær Gård og et fantastisk vertskap, Randi og Birger Brandtzæg. Et besøk og et sted som vi kommer til å huske lenge!

I dag hadde vi igjen en kort etappe og god tid til å nyte naturen og utsikten til fulle. En ny varm soldag, Harald kjørte nesten i T-skjorte i dag. Vi kjørte forbi Salsbruket og stoppet utenfor direktørboligen som Haralds fetter Truls har pusset opp, og vi fikk beskjed om at sengene var oppreddd, det var mat og drikke i kjøleskap og fryser, og nøkkelen lå ………..

Vi valgte å takke nei til denne romslige invitasjonen og kjørte videre til Overhalla og Fru Opdals Gårdshotell. Det ble et gjensidig hyggelig gjensyn, og praten gikk om store og små prosjekter utover kvelden. Godt vi var de eneste gjestene, for vertskapet gjorde ikke stort annet enn å tilbringe tiden sammen med oss. Helt topp å komme tilbake hit igjen og se at hotellet utvikler seg og blomstrer på alle måter.

Dag 23 - fra Tjøtta i regn til Abelvær i strålende sol!

 Abelvær gård er vel noe av det mest herskapelige vi har opplevd, med vertskapet Randi og Birger Brandtzæg på trappen som håndhilste og ønsket oss velkommen! Vi fikk disponere en halv trønderlån og har de siste timene levd som trønderadelen hadde det i gamle dager. Denne opplevelsen kommer vi til å huske, når vi nå drar herfra flere timer senere enn planlagt, fordi det var så mye interessant å se og spennende å snakke om, alt fra nyheter fra Russland, om slektsforskning, filetering av laks, hermetikkfabrikken som oldefaren grunnla

Dag 22 - Mo i Rana til Tjøtta, nå på egenhånd og uten vårt faste følge

 Avreise fra Mo i Rana etter en lang natts god søvn og sen frokost. Ingenting som haster og bare en ferge underveis, fra Nesna. Statet i overskyet vær, og kjørte åpent helt til Alstadhaug, men da kom regnet for fullt. Siden har det regnet. Men fra i morgen skal alt bli så mye bedre.

Besøket på Peter Dass museet ble dagens høydepunkt. Vi hadde rikelig med tid, og hele tre guider fortalte oss hva det hele handlet om, nemlig dikterpresten og myten Peter Dass. 

Dette er bildet av Petter Dass! Har du sett det før? Men ingen vet om det virkelig er slik han så ut, han døde minst hundre år før noen forsøkte å billedgjøre hans utseende. På 1800-tallet begynte man å lete etter bilder av Petter, men fant ingen i nærområdet. Først i Melhus fant man dette usignerte bildet, og «noen» bestemte at dette måtte være ham. I 300 år har man siden diskutert, tildels i opphetede debatter, om bildet er av Petter Dass eller av en anonym prest fra Melhus. Og siden det ikke finnes pålitelige kilder, så velger man inntil videre å si at det er den store dikterpresten.

Vi overnatter på Tjøtte gjestegård, grunnlagt i 1870 som en av de mektigste gårdene i området, av Jan Christian Hviid Brodtkorp. Det av hans barnebarn var gift med min farfars bror, Nils Krosby. Så vi har felles slektstre! Moro å oppleve et praktisk resultat av alle mine timer i Digitalarkivet.

Dag 21 - Træna til Mo i Rana

 I dag våknet vi til tunge skyer over Træna. Reisefølget vårt tok første ferge tilbake til fastlandet. Mission accomplished. Nå venter familieforpliktelser og videre ferieplaner. Takk for hyggelig turfølge, denne gangen også!

Vi legger nye kjøreplaner. Det blir kystriksveien sydover, og det vil vise seg i bloggen hva vi finner på underveis. Regner med å komme hjem i midten av neste uke, hvis ikke hjemlengselen går til angrep. 

Træna farvel, takk for at vi fikk oppleve deg i både sol og regn!

Dag 20 - fra Saltstraumen til Træna, via Stokkvågen

 Saltstraumen gikk like strid om morgenen som om kvelden, logisk nok. Vi hørte det buldret under broen. Men ingenting var å se, tåken hadde lagt seg som et mykt teppe over hele malstrømmen.

Turen til Stokkvågen fergekai gikk helt greit. Vi kjørte i T-skjorter og stønnet over 23-30 grader i bilen under fart. Saltfjellet var en drøm av sol, varme, blå himmel og snedekte fjell. Norge er vakkert! Vi passerte Polarsirkelen uten å la oss friste av souvenirene i The Arctic Center og spiste vår standard lunsj i veikanten.

Turen over til Træna ble enda en fin båttur over flatt vann. Vi passerte Lovund og mimret over fine minner fra Helgelandsturen i 2021. Vi husket enda skuffelsen over at vi ikke så en eneste lundefugl. Men det ble rettet opp igjen på Røst. Selv om det ikke var høysesong, så flakset og fløy de rundt oss med sine røde føtter og fargerike nebb.

Endelig på Træna som vår siste kommune på denne turen. Mon tro hva vi skal finne på når de siste kommunene er besøkt neste år, og vi har vært overalt i Norge? En ting er i hvertfall sikkert, vi parkerer ikke bilen for godt før vi må! Vi setter så umåtelig stor pris på disse turene og reisefølget vårt.

Avslutter kveldens blogg med noen bilder fra Træna.

Dag 19 - flatt vann over Vestfjorden fra Røst til Bodø

 En siste runde på Røst før fergeturen over til Bodø i havblikk. Utrolig å oppleve et mye fryktet havstrekk på denne måten. Utallige er de skrekkhistorier som har blitt delt med oss på forhånd.

Siste stopp for i dag er Saltstraumen. Her overnatter vi før siste kommune-etappe for i år skal iverksettes. I morgen går turen til Træna! Men altså, først Saltstraumen. Ingen tegn til midnattsol, det regner. Men strømmen går like stri som for ti år siden, og rib’ene fra Hurtigruta leker fortsatt i strømhvirvlene.

Dag 18 - med ferge fra Bodø til Røst, via Moskenes og Værøy.

 Hvilken dag å våkne til etter 4 timers søvn. Vi måtte jo få med oss midnattsolen i Bodø først, og deretter vær klar på fergekaia kl. 0500. Sol, havblikk og nydelig blå himmel, det aller beste utgangspunkt for en 7 timers tur over Vestfjorden og videre ut til Røst.

Fergen hadde 20 minutter stopp på Værøy, akkurat nok til at vi alle 4 fikk gått i land og registrert et besøk i Værøy kommune. Det er ikke alle kommuner i dette langvarige prosjektet som har blitt tilgodesett med så mange minutter. Besøket på Røst blir av lengre varighet, med overnatting og flere timer til rådighet før fergen henter oss i morgen. Nå står det kun en kommune igjen å besøke før denne turens mål er nådd, og vi kan konstatere at vi nå har besøkt alle kommuner i Norge nord for Sognefjorden.

Skomvær fyr

Thoralf-huset

Alker i giv akt

Fuglesafari med rib

Dag 17 - mest om Kjerringøy og Mjella

 Ikke hørt om Mjella? Da kan jeg anbefale Terje Nilsens sang om Mjella. Den beskriver i detalj det samme som vi opplevde i ettermiddag, ned til minste detalj. 

Men først tilbragte vi mange timer på handelsstedet Kjerringøy. Sol, varmt og vindstille, alt et sommerhjerte kan ønske seg. Harald og jeg gjenopplevde minner fra vår tid som mannskap på Eiléen ll, hos Erling og Bente. Den gang kom vi roende inn i havna med i en liten mahognijolle og dro båten opp på stranda der herskapet vanligvis sto på trappen i hovedhuset og ønsket velkommen. Hverken da eller nå viste Anna Elizabeth seg, men som sist fikk vi en glitrende guide som fortalte historier fra livet hos en nessekonge ( eller kanskje en nessedronning?) Etterpå spiste vi varme fiskekaker i hagen og innbilte oss at vi var på gjestebud. Gøy å leke litt igjen!

En liten kuriositet: Kjerringøys gamle krambu selger mer enn et halvt tonn med sukkertøy i løpet av sommeren fra Den gamle dropsfabrikken,  som er eid av Fridtjof, vår trofaste leitager på Arvegodset hver sommer. Hilsen er oversendt!

Dag 16 - Hamarøy til Beiarn, via Sulitjelma og Saltdal!

 Enda en innholdsrik dag i strålende sol og 25-30 graders varme. I dag har vi kjørt uten tak og i T-skjorte, for første gang på denne turen! Herlig!

Morgenkaffe i veikrysset på E6 i Hamarøy. En original
start på en flott dag.

Utrangert malmtog fra gruvene i Sulitjelma 

Sjønstå, - eneste klyngetun nord for polarsirkelen. Historie fra 1600-tallet, og da gruvedriften kom i gang, en viktig brikke i transporten av malmen.

Privat bygget og privat eid stavkirke i Beiarn. Bygget som en kopi av stavkirken i Gol, som igjen er en kopi av stavkirken på Norsk Folkemuseet. Byggmesteren hadde ikke tegninger å bygge etter, bare et postkort med bilde av kirken i Gol. På bildet var kirken 11 cm høy, nybygget ble 11 meter høyt, det var enklest slik. Byggmesteren var forøvrig en ivrig hobbykunstner som viste oss rundt i en meget original kunstsamling i sin egen hage.

Dag 15 - Hurtigrutemuseet først, deretter sol og varme i Steigen

 Våknet til en fantastisk dag. Sol, vindstille og blå himmel. Stokmarknes viste seg fra sin beste side, og møtet med Hurtigrutemuseet ble en ubetinget suksess. Guiden tok oss med på en runde i maskinrommet på MS Finnmarken, og han fikk virkelig kjørt seg da gutta våre dro på med alle sine innfløkte spørsmål. Tror guiden også lærte litt i dag. Første klasse salongen på Finnmarken fra 1912 fortalte om klasseskillene i gamle dager, da det ikke var en spøk å reise på 3. klasse, på nederste dekk mellom kasser og annet gods.

Det ble mye flott natur å se i dag også. Kjøreturen til Lødingen fergeleie går gjennom grøne og frodige dalfører, med høye fjell på hver side. Vi kjørte rett ombord, fergen var ikke halvfull en gang. Turen ut til yttersiden av Steigen og et besøk på Batteri Dietl ble en fryd i sommerværet. Både skinnjakke og fleecejakke ble lagt i bagasjen, herlig å ikke sitte i bilen med minst 4 lag for å holde varmen!

Dag 14 - hviledag i Vesterålen

 Endelig en hviledag! Så ble det 32 mil allikevel. Vi har kjørt på kryss og tvers i Vesterålen, stort sett inne i lave tåkeskyer. Det betyr yr i luften og tilnærmet null sikt både bortover og oppover. Heldigvis lettet tåken utpå ettermiddagen, og tilslutt fikk vi også gjensyn med sola.

Et besøk i Nyksund ble dagens høydepunkt. Dette gamle fiskeværet markedsføres som en av ti på topp å besøke i Vesterålen. Vi opplevde et sted som ligger helt i startgropen for å bli en turistmagnet, men som turistene ennå ikke har fått ferten av. Men bare vent, om noen år er Nyksund like gjennomkommersialisert som det vi opplevde at Nusfjord var allerede for 10 år siden. Vi er glade for at vi fikk oppleve Nyksund slik det var i dag.